Snusens historie del 2
Under industrialiseringen på 1800-tallet vokste snus seg stort blant arbeiderklassen, og en rekke snusfabrikker ble etablert i Sverige. Snus i Sverige fikk en bråstopp da den glamorøse sigaretten kom på mote.
Snus og industrialisering
Industrialiseringen førte til urbanisering, og mange bønder og bygdefolk flyttet inn til byene. Her var det vanskelig å dyrke sin egen tobakk, og det ble vanligere å kjøpe snus.
Til forskjell fra pipe og sigaretter kunne snus brukes mens man arbeidet. Det var derfor svært populært å snuse blant arbeidere i Norge og Sverige, og siden arbeiderklassen vokste i rekordfart i denne perioden tok salget helt av.
En rekke snusfabrikker ble anlagt. Bare i den svenske byen Karlshamn var det 44 snusfabrikker! Den aller største produsenten var Ljunglöfs med varemerket “Ettan”, som i dag produseres av Swedish Match.
Immigranter tar med snus til Amerika
På andre halvdel av 1800-tallet utvandret store deler av befolkningen i både Norge og Sverige til Amerika. Det ble vanskelig å finne arbeid i de overbefolkede byene, og mange dro derfor til Amerika i håp om et bedre liv.
Utvandrerne tok med seg snus til Amerika, og i en lang periode var svensk snus det fremste kjennetegnet på en nordmann eller svenske i Amerika. Dagens amerikanske snus skiller seg fra den svenske, fordi amerikansk snus produseres gjennom en gjæringsprosess mens svensk snus fremstilles ved bruk av varmebehandling.
Snus under første verdenskrig
Da krigen brøt ut i 1914, hadde den svenske staten stort behov for å ruste opp militæret. Dette var svært kostbart, og i 1915 ble det derfor innført statlig tobakksmonopol for å øke statens inntekter. Den svenske staten samlet derfor 65 snusbedrifter, 103 snusmerker og over 400 sorter snus, inkludert “Ettan” og General, under Svensk Tobacco Monopoly.
I denne perioden ble snusboksene standardisert slik at alle forpakningene var lignende, ovale bokser av papp. 400 sorter snus ble sterkt redusert til bare 17 sto igjen.
Under hele første verdenskrig var tobakk mangelvare, og det ble innført rasjonering på både snus og tobakk. I 1919 var derfor etterspørselen etter snus skyhøy - i Sverige ble det solgt 7000 tonn snus, noe som tilsvarer 1,2 kg per innbygger!
Sigaretten blir populær
Reduksjonen i snusutvalget førte til at snus sank i popularitet. Det var ikke snakk om noen produktutvikling under Svensk Tobacco Monopoly. Snus ble derfor valgt bort til fordel for den mer trendy sigaretten.
Hollywoodstjerner som Clark Gable, Humphrey Bogart, Joan Crawford og Betty Gable fikk godt betalt av tobakksindustrien for å røyke, både foran og bak kameraene. Sigaretten ble glamorøs og et symbol på frihet og modernitet. Andelen røykere steg, mens snusen ble glemt bort til lenge etter andre verdenskrig.
Økt risiko ved røyking oppdages
På begynnelsen av 1960-tallet var antall snusere så lavt at det svenske tobakksmonopolet vurderte å legge ned hele produksjonen. I stedet ble tobakksmonopolet avskaffet i 1961, slik at andre produsenter fikk slippe til.
I 1964 kom den første store amerikanske forskningsrapporten som beskrev helseskadene ved røyking. Rapporten førte til at mange gikk over fra røyk til snus, samtidig som snusboksen ble endret til en rund boks med metallokk. Snusen kunne dermed holde seg fersk lenger, og antall mennesker som brukte snus daglig steg.
Porsjonssnusen lanseres og blir en suksess
Porsjonssnus ble lansert i 1973 for å møte middelklassens etterspørsel etter en renere og mindre klissete snus. Små porsjoner med snus ble lagt i poser som etterlignet teposer, og ble solgt for en billigere penge enn røyk. Dette, i kombinasjon med kunnskapen om at røyking var helseskadelig, førte til at snus i Sverige og Norge igjen ble en suksess.
Salget av snus ble totalforbudt av EU i 1993, og derfor var fremtiden til snus svært usikker da Sverige gikk inn i EU i 1994. Da Sverige forhandlet sitt medlemskap ble det imidlertid innført et permanent unntak for snussalg i Sverige.
Antall kvinner som snuser øker
På 2000-tallet startet en intens produktutvikling for å møte en ny målgruppe: Kvinner. Tidligere antok man at snusing var en mannlig vane, men det viste seg at også kvinner var interessert. De ønsket seg derimot snus som var renere, i mindre porsjoner og med friskere smaker.
Tiden var plutselig moden for snus, og de siste årene har det dukket opp en mengde ulike varianter av snusformater og -smaker. Det aller siste er den helhvite snusen som for eksempel Nordic Icon, som på mange måter kan sies å være det motsatte av den originale, grove løssnusen. Nikotinfri snus blir også stadig mer populært.
De største markedene for snus er i dag Sverige, Norge og Amerika. Hvis ikke EU hadde innført totalforbud i 1993, hadde vi sannsynligvis sett en lignende utvikling i mange andre land.
Les også: Snusbruken de siste 20 årene
