lakris

Lakris

Lakris er et produkt laget fra roten av planten Glycyrrhiza glabra. Lakris har blitt behandlet og konsumert i forskjellige former i tusenvis av år og finnes i mange kulturer over hele verden. Denne artikkelen vil forklare hva lakris er, dens opprinnelse, sammensetning, bruk og de forskjellige typene som er tilgjengelige.

Definisjon og egenskaper

Lakris kommer fra roten av planten Glycyrrhiza glabra, en urt som opprinnelig kommer fra Sør-Europa og deler av Asia. Ved behandling blir roten til den svarte eller brune substansen vi kjenner som lakris, med en søt og bitter smak.

Historisk bakgrunn og opprinnelse

Lakris har dokumenterte røtter som går tilbake til det gamle Egypt, hvor det ble brukt både som en delikatesse og for medisinske formål. Det er også bevis for at den ble brukt i det antikke Kina for sine påståtte helsefordeler. Greske og romerske sivilisasjoner satte også pris på lakris for dens smak og for potensialet til å behandle forskjellige lidelser.

  • Det gamle Egypt: Lakris ble høyt verdsatt av egypterne. Faktisk ble bunter av lakrisrot funnet i kong Tutankhamons grav fra 1350 f.Kr. Egypterne trodde det hadde hellige egenskaper og ble brukt som en medisinsk drikke. Drikken ble laget ved å legge lakrisroten i vann som resulterte i en drikke for å behandle forskjellige lidelser.
     
  • Det antikke Hellas og Roma: Den greske legen Hippokrates dokumenterte bruken av lakris for å behandle astma, tørrhoste og andre luftveissykdommer. Romerne brukte det på sin side for å styrke fordøyelsessystemet og som et middel mot sår hals.
     
  • Tradisjonell kinesisk medisin: I Kina har lakris en lang historie og har blitt nevnt i gamle medisinske tekster, datert tilbake over 2000 år. Den ble ansett for å balansere kroppens "qi", eller livsenergi, og brukes for å harmonisere andre urter i tradisjonell kinesisk medisin.
     
  • Middelalderen i Europa: I middelalderen spredte kunnskapen om lakrisens medisinske egenskaper seg i Europa. Akkurat som ovenfor, ble lakris brukt for å behandle forskjellige lidelser.
     
  • Moderne tid: I løpet av 1900-tallet ble lakris populært ikke bare som et medisinsk produkt, men også som godteri. I mange europeiske land, spesielt i Nord-Europa, ble lakris svært populært. Videre ble masseproduksjon av lakrisgodteri mulig med den industrielle revolusjonen og oppfinnelsen av maskiner.

Bruk av lakris

Bortsett fra sin mest kjente bruk som godteri, har lakris spilt en rolle i flere andre områder:

  • Matlaging: Brukes i sauser, desserter og drikke for sin unike smak.
  • Medisinsk: Tradisjonelt brukt for å behandle forskjellige symptomer.
  • Tobakksprodukter: Brukes som en smakstilsetning i noen tobakksprodukter, for eksempel snus.

Kjemisk sammensetning

Glycyrrhizinsyre er den aktive forbindelsen i lakris. Den er ansvarlig for lakrisens sødme, som er 30 til 50 ganger søtere enn sakkarose. I tillegg inneholder lakris flavonoider, saponiner og andre forbindelser.

Fremstilling

Høsting av lakrisroten er det første steget i produksjonen av lakris. Etter høsting vaskes og rengjøres røttene som knuses og legges i vann for å trekke ut saften. Saften kokes deretter ned til en tykk pasta, som kan formes og tørkes eller brukes i andre produkter.

Ulike typer av lakris

Lakris, som mange andre produkter, har en lang historie og har utviklet seg og tilpasset seg forskjellige kulturer, smaker og bruksområder gjennom tidene. Mange av de forskjellige typene lakris vi ser i dag er resultatet av regionale variasjoner, teknologiske fremskritt, samt forsøk på å møte forskjellige forbrukerpreferanser.

  • Søt Lakris: Den vanligste typen i Nord-Amerika, ofte blandet med anis for å forsterke smaken.
     
  • Salt Lakris: Populær i Skandinavia, dette godteriet er søtet med salmiakk istedenfor sukker.
     
  • Rålakris: Rent lakrisekstrakt uten tilsetningsstoffer eller smakstilsetninger.
     
  • Rød Lakris: Til tross for sitt navn inneholder denne varianten ikke ekte lakris, men har en lignende konsistens.