Definisjon og egenskaper
Bergamott er en sitrusfrukt som ligner en appelsin og vokser hovedsakelig i Italia. Den har en unik smak og duft som ofte brukes i parfyme og te.
Historisk bakgrunn og opprinnelse
Bergamott har vært brukt i århundrer for sine medisinske egenskaper. Bergamott har blitt dyrket i Italia i over 400 år, og har blitt en viktig del av landets kultur og økonomi. Den brukes ofte i tradisjonelle medisiner, og er også en populær smakstilsetning i matlaging. Denstammer fra regionen Calabria i sørlige Italia og ble først brukt som en medisinsk urtav lokalbefolkningen der. Bergamottolje ble først brukt i Italia på 1700-tallet og ble raskt populær for sin bruk i parfymer og aromaterapi.
Bruk av bergamott
Bergamott brukes ofte i te for å gi en sitrusaktig smak og duft. I tillegg brukesbergamottolje som en populær ingrediens i parfymer og kosmetiske produkter på grunn avdens unike duft. Bergamott brukes også som en tradisjonell medisin for å behandle ulikeplager, inkludert feber og fordøyelsesproblemer.
Bergamottolje er også populært innen aromaterapi, for eksempel gjennom duftlamper. Dettefordi det sies å ha beroligende egenskaper som kan redusere stress, angst, søvnproblemerog symptomer på depresjon.
Bergamott brukes også i produksjonen av Earl Grey-te, der skallet gir tebladene en distinkt smak og duft.
Kjemisk sammensetning
Bergamott inneholder en høy konsentrasjon av en forbindelse som kalles bergapten. Bergamottolje, som utvinnes fra frukten, inneholder også andre forbindelser som duftstoffer som limonen, linalool og citral.
Dyrking
Bergamott dyrkes hovedsakelig i Italia, men også i andre deler av verden som Brasil ogTyrkia. Dyrkingen er tidkrevende og krever spesielle vekstforhold, inkludert varmtklima og spesiell jordsmonn.