Statistikk for hele Norge

Mest kjøpte 2022

Bokser i uken

Den gjennomsnittlige snuseren bruker mellom fire og fem bokser snus eller nikotinporsjoner i uken. Den største andelen «høyfrekvente snusere» finner vi i Oslo, hvor nesten 4 av 10 (38 prosent) oppgir at de snuser fem bokser eller mer per uke. Menn snuser i gjennomsnitt mer enn kvinner, spesielt mellom 35 og 54 år.

Når det gjelder snuskjøp på nett, ble det i 2022 i snitt kjøpt 16 bokser per kjøp. Det er en økning på en boks i forhold til 2021, og mengden gjør at snusen ofte varer i ca. en måned. Litt over halvparten (52 prosent) holder seg til ett og samme produkt over tid, mens resten skifter mellom to eller flere produkter. E-handelen har forbedret mulighetene for å endre produkter ettersom utvalget er større og det er enkelt å finne nye varianter som passer den enkeltes smakspreferanser eller andre ønsker.

Hvorfor snuser vi?

Den desidert vanligste årsaken til at man begynner å bruke snus eller nikotinporsjoner er å slutte å røyke. Langt over halvparten av alle snusere (56 prosent) oppgir røykeslutt som en eksplisitt årsak til at de begynte å snuse, en økning på åtte prosentpoeng siden året før. For kvinner er andelen som oppgir at de begynte å snuse for å slutte å røyke 59 prosent, mens andelen blant menn er 53 prosent. I tillegg til å fungere som en røykesluttstrategi, spiller en sosial dimensjon en rolle som startgrunn for enkelte snusere, men i avtagende grad. Litt over en sjettedel av snuserne (18 prosent) så andre som snuste og ble nysgjerrige, noe som er en nedgang på tre prosentpoeng siden året før. Nesten like mange (17 prosent) ble introdusert for snus gjennom en venn eller et familiemedlem, også en nedgang på tre prosentpoeng. Svært få oppgir imidlertid at de startet snus som følge av at attraktiv markedsføring har påvirket beslutningen (0,2 prosent).

Snusernes strategier for å takle tøffe tider

Selv om få ser ut til å legge snusen til side som følge av den dårligere økonomien, inntas ikke snus- og nikotinporsjoner på samme måte som før. Det store skiftet er i stedet at snusingen endrer seg og tilpasser seg de nye forholdene. Litt over halvparten av snusbrukerne har endret snuseatferd eller kjøpsatferd for snus på en eller annen måte i løpet av 2022 som følge av inflasjon og/ eller dårligere økonomi. Tilpasningsatferd er mest vanlig blant yngre snusere mellom 18 og 34 år. I denne aldersgruppen oppgir nesten to tredjedeler at inflasjonen har påvirket snusingen deres på ulike måter, mot fire av ti blant de eldste forbrukerne. Den vanligste justeringen i dårlige tider er å handle mer på nett der prisene ofte er lavere (45 prosent), etterfulgt av å handle mer i løsvekt for å få ned enhetsprisen på boksen (31 prosent). Andre vanlige strategier er å la prellen ligge lenger (19 prosent), å bytte til et billigere merke (18 prosent) eller å være mer selektiv med når man snuser (7 prosent).

Opplever du at beslutningstakere, politikere og myndigheter förstår og lytter till deg som snuser?

Tilliten til beslutningstakere synker kraftig

På spørsmål om hvordan norske snusere føler seg lyttet til og forstått av politikere, myndigheter og andre beslutningstakere på en skala fra én til fem, der fem er «de forstår ikke i det hele tatt» og en er at de forstår «på alle måter» har det skjedd en drastisk endring det siste året.

I fjor svarte 30 % av de spurte med en nøytral treer, mens 42 % av de spurte svarte med fem, «de forstår ikke i det hele tatt». I årets undersøkelse har en stor andel av de spurte rykket ned på skalaen, og kun 14 % angir en nøytral treer, mens hele 62 % svarte fem, «de forstår ikke i det hele tatt».

Følelsen av at landets beslutningstakere ikke forstår og lytter til snusere kan forklares med flere politiske grep det siste året for å begrense snusbrukeres tilgang til snusen. For eksempel har både smaksforbud og generasjonsforbud vært et aktuelt tema i løpet av året. Selv i dag er det politisk diskusjon om forbud mot å kjøpe snus på nett.

Antall respondenter som føler seg sett og hørt av landets beslutningstakere holder seg på et rimelig stabilt nivå, med totalt 3 % som svarer med en fire eller fem på skalaen der fem er at politikerne forstår «på alle måter».

Røykeres opplevde risiko ved nikotinprodukter

Ifølge en tidligere undersøkelse utført av YouGov, på vegne av Snuslageret, mener omtrent fire av ti røykere (42 prosent) at nikotinporsjoner er mindre skadelige enn sigaretter. Det betyr at et klart flertall (59 prosent) oppfatter nikotinporsjoner som like skadelige, mer skadelige eller vet ikke. Blant snusere opplever i stedet mer enn ni av ti (91 prosent) snusing/ nikotinporsjonsbruk som mindre skadelig enn sigarettrøyking, mens kun 9 prosent har en annen oppfatning.

Det store avviket mellom røykere og snus antyder, i hvert fall delvis, kognitiv dissonans blant røykerne. Det skjer med nesten alle mennesker at vi (ofte ubevisst) bagatelliserer risikoen ved det vi gjør og ignorerer fordelene med alternativene, for å forsvare status quo for oss selv. På denne måten kan vi fortsette å vie oss til våre små laster og unngå å gå gjennom en endringsprosess som kan være både vanskelig og smertefull.
At det kan oppstå store variasjoner mellom ulike gruppers oppfatning av helseeffekter av ulike typer nikotinbruk kan også skyldes at den aktuelle kunnskapen er vanskelig tilgjengelig. Informasjon og forskning om helseeffekter av å bytte til snus- eller nikotinporsjoner kan rett og slett utebli. Selv blant snusere er kunnskapen begrenset og mange kan synes informasjonen er kompleks å forstå eller sette seg inn i. En tredjedel av snuserne (31 prosent) svarer at de verken har sett, lest eller hørt om helseeffektene av å bytte fra røyking til snus eller nikotinporsjoner. Rimeligvis er denne typen kunnskap enda mindre kjent blant røykere.

Snusers opplevde risiko ved nikotinprodukter

Forbrukere av oral nikotin vet generelt at snus og hvit snus/nikotinporsjoner er mindre skadelige enn sigaretter. Det kan imidlertid være vanskelig for den enkelte å vurdere nøyaktig hvor stor forskjellen er. På en ti-punkts skala der sigaretter utgjør 10, setter snuserne de tobakksfrie nikotinporsjonene i snitt til 4,0 og snusen til 4,4. Det er en liten nedgang for begge kategoriene sammenlignet med året før – med 0,3 enheter for nikotinporsjonene og med 0,2 enheter for snusen. Snusere opplever med andre ord disse produktene som litt mindre farlige nå enn for ett år siden.
Oppfatningen av risikoen ved tyggetobakk har også gått marginalt ned (med 0,1), mens den opplevde faren ved E-sigaretter har økt med 0,5 enheter. En drivkraft som delvis forklarer den relativt høyere aksepten av snus- og nikotinporsjoner sammenlignet med sigaretter, er impulsen til ikke å skade andre. Snus- og nikotinporsjoner påvirker ikke ikke-brukere på samme måte som for eksempel sigarettrøyking kan. Mer enn tre av fire snusere (76 prosent) oppgir at de ser på dette som en av hovedfordelene med snus, sammenlignet med bruk av andre typer nikotinprodukter.

Det er en klar sammenheng mellom opplevde forskjeller i helserisiko mellom ulike former for nikotinbruk og sosial aksept. Jo høyere oppfattet risiko, jo lavere oppfattet sosial aksept. Den enkle tolkningen er at den opplevde risikoen dikterer den sosiale aksepten. Det kan imidlertid også være årsakssammenheng i motsatt retning – at det som allerede anses som akseptabelt eller uakseptabelt påvirker det som antas å være skadelig. I tillegg kan det være uavhengige faktorer som former oppfatninger av både hva som er skadelig og hva som er akseptabelt. Lover og regler kan være en slik faktor.

*Kilder:
https://f1000research.com/articles/9-1225
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/10401876/
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24714502/
https://www.gov.uk/government/publications/e-cigarettes-an-evidence-update

Snusrapporten Norge 2023

Rapporten inneholder

Snusrapporten 2023 er produsert av Snuslageret.no. Målet er å skape Norges beste faktagrunnlag om snusere. Rapporten retter seg mot forbrukere og den interesserte offentligheten, men også mot myndigheter, beslutningstakere og meningsdannere med den hensikt å ivareta en faktabasert offentlig samtale om tobakk og nikotin og gjøre det mulig for alle å følge utviklingen over tid.