Snusens historie del 1

Snusens historie del 1: Luktsnus og tyggetobakk

Den moderne snusen har en spennende historie. Visste du at snus ble populært i Europa takket være den franske dronningens migrene? Vi dykker dypere i snusens historie.

Columbus oppdager Amerika

I Europa levde man helt uvitende om ikke bare det amerikanske kontinentet, men også om indianernes tobakksvaner. Det skulle snart endre seg. Det spanske kongeparet Ferdinand og Isabella støttet Christofer Columbus’ reise over Atlanterhavet for å finne en sjøvei til India, men i stedet for India fant han en av øyene i det nåværende Bahamas.

Der røyket lokalbefolkningen finskåret tobakk, pakket inn i maisblader.

Den generøse lokalbefolkningen ga sjøfarerne mange forskjellige gaver, og de aller fleste ble tatt godt imot - dessverre visste ikke sjøfarerne hva de skulle gjøre med de tørre bladene de hadde fått, og disse ble kastet over bord på hjemreisen.

Tobakk og luktsnus kommer til Europa

På Columbus’ andre reise hadde han med seg munken Romón Pané, og i sin reiseskildring fra 1497 beskrev han lokalbefolkningen som sniffet tørket tobakkspulver og tilsynelatende nøt effekten det ga. Dette er den aller første dokumentasjonen vi har av løssnus, luktsnus, eller snuff som det også kalles.

Tobakksplanten med frø ble importert til Spania og Portugal på 1500-tallet. I Europa ble tobakk opprinnelig dyrket for medisinske egenskaper, og fantes derfor i urtehagene til mange leger. Tobakk ble tatt i pilleform, løssnus som utblandet pulver eller som snuff.

Snusens historie del 1

Den franske dronningens migrene

Den franske dronningen Katarina av Medici led av en grusom hodepine, og ble tipset om luktsnus fra den franske ambassadøren i Portugal, Jean Nicot. Han viste Katarina hvordan tobakksbladene kunne knuses til et pulver, og deretter trekkes opp i nesen.

Dronningen likte luktsnus. Hun rapporterte at migrenen ble lindret, og hun nøt effekten. Jean Nicot ble belønnet med en fin tittel, og etterhvert fikk nikotin sitt navn etter han. Dermed fant snus sin vei inn på det franske hoffet hvor det raskt ble trendy.

Snart brukte hele det franske hoffet luktsnus, og det utviklet seg fasjonabel etikette for korrekt bruk av snus. Man skulle for eksempel ta luktsnus med intrikate håndbevegelser og spredte fingre, og snusen skulle oppbevares i vakre snusdåser. I motsetning til dagens snusbokser i papp og plast, var aristokratiets snusdåser små mesterverk i gull, sølv og elfenben, dekorert med juveler.

Snusimporten tar av i Sverige

Hoffene i resten av Europa fulgte snart etter, og på 1700-tallet ble snus et “must” blant det svenske aristokratiet. Til en fin herres utstyr hørte det til en snusdåse, som skulle være vakker og kostbar. Snusdåser i gull og sølv ble derfor populære gaver å gi til både menn og kvinner.

Sveriges import av tobakk økte så mye at kong Fredrik besluttet å etablere tobakksavlinger på svensk jord i 1724. Målet var å gjøre Sverige selvforsynt innen fire år. På det meste fantes det omtrent 70 tobakksavlinger over hele Sverige, fra nord til sør.

Utblandet snus på bygda

Det svenske klimaet var dårlig egnet for å dyrke tobakk. Tobakken som ble dyrket fram var vanskelig å utvinne til skråtobakk, som bøndene foretrakk. Skråtobakk, eller tyggetobakk, var rett og slett mer praktisk for arbeidere som trengte å ha hendene frie.

Løsningen ble å knuse tobakksbladene og blande dem med vann, salt og smakstilsetning. Etter at blandingen fikk heve i noen uker, gikk det an å forme den til en klump som ble lagt under leppen. Dermed oppsto svensk bakesnus, eller “pris”.

Luktsnus går under i den franske revolusjonen

Den franske revolusjonen i 1789 betød ikke bare slutten for den franske overklassen, men også alle deres overdådige vaner. Til disse hørte bruken av luktsnus. Luktsnus, eller snuff, ble dermed ikke bare umoderne, men også politisk risikabelt. Borgerskapet som tok over makten i Frankrike foretrakk å røyke sigar.

Fram til den våte snusen gjorde sitt inntog, hadde altså adelen sin luktsnus, borgerne sine sigarer og bøndene sin skråtobakk. Les videre i del 3 av snusens historie for å lære mer om hvordan det gikk.

Karl Johan bringer snus til Norge

Jean Baptiste Bernadotte, bedre kjent som Karl Johan i Norge, var en storforbruker av snus. Han delte ofte ut snus og snusdåser som en del av sitt diplomati, og disse var dekorert med hans portrett og slagordet Folkets kjærlighet, min Belønning.

I løpet av unionstiden ble derfor svensk snus utbredt også i Norge. Det ble populært blant bøndene å unne seg litt luksus i hverdagen, og med industrialisering i byene økte etterspørselen.

Les også: Snusbruken de siste 20 årene