Snus og skademinimering i Arendal
Snuslageret.no var på plass under Arendalsuken 2019 og hørte der på et foredrag av Karl-Olof Fagerström. Karl er psykolog, førsteamanuensis og en internasjonalt anerkjent forsker innen nikotin og røykeavhengighet. Han har blant annet vært med på å utvikle røykeavvenningsproduktet Nicorette og startet senere selskapet Niconovum som nå selger røykeavvenningsproduktet Zonnic.
Vi spurte Karl-Olof Fagerström om han kunne lage et sammendrag av hans foredrag under Arendalsuka:
Sammendrag
Skadebegrensning og økt sikkerhet er som oftest ikke noe problem når det gjelder å ha en brannalarm hjemme eller bruk av sikkerhetsbelte når du er ute og kjører. Når det gjelder å få mennesker til å avstå fra å ruse seg, er det betydelig vanskeligere å påvirke, slik at adferd endres.
Selv den harde kriminaliseringen av narkotikabruk vi har hatt i den vestlige verden de siste 50 årene, har på ingen måte løst narkotikaproblemet.
Når det gjelder kulturelt aksepterte og i dag lovlige rusmidler, som alkohol, tobakk og koffein, har et totalt forbud vist seg å være svært ineffektivt. Forbudstiden for alkohol i USA bidro til en oppblomstring av organisert kriminalitet, og viste seg å ikke redusere alkoholbruken vesentlig.
Selv når den tilsynelatende harmløse kaffen ble forbudt i en periode på 1700-tallet i Sverige, ble salget flyttet over til det svarte markedet. Kaffedrikking er faktisk et godt eksempel på minimering av skadeomfanget. Dette da vi på 1950-tallet byttet fra å koke kaffen, som skapte usunne syrer, til å brygge den.
Skademinimering
Hvilke muligheter har vi for skademinimering for tobakk- og nikotinprodukter? Først la oss se på litt fakta. Skademinimeringsprinsippet er ideelt for tobakksprodukter og da spesielt for tobakksrøyk. Dette da det i utgangspunktet er nikotinet som søkes, og som i seg selv har en minimalt skadelig effekt. Dette er noe som de amerikanske helsemyndighetene har bestemt seg å benytte i sin strategi for å redusere skadeligheten av tobakksrøyk. Sjefen for helsemyndighetene sa i 2018 «Nicotine, while highly addictive, is delivered through products on a continuum of risk, and that in order to successfully address cigarette addiction, we must make it possible for current adult smokers who still seek nicotine to get it from alternative and less harmful sources”.
Svenske menn best i Europa
Svenske menn som, i motsetning til andre menn i EU, brukte mer snus i stedet for tobakksrøyk, ifølge WHOs estimater, har en tobakksrelatert dødelighet som er mindre enn halvparten av gjennomsnittet for EU (550/100000 for EU og 222/100000 for Sverige). Når det gjelder lungekreft, annen kreft og hjerte- og karsykdommer forårsaket av tobakksrøyk så har svenske menn den laveste dødeligheten av alle verdens land. Dette gjelder ikke for kvinner som i hovedsak røyker, og bruker snus i lite omfang. Sverige har den klart laveste forekomsten av røyking i EU og ca. 6% av mennene og 8% av kvinnene røyker daglig. På andre plass kommer Norge med ca. 10% for begge kjønnene. Norske menn og kvinner som i økende grad bytter til snus har en lav dødelighetsrate i forhold til tobakksrelaterte dødsfall. Selv dødeligheten i leppe- og oralkreft er lavest blant svenske menn. I en stor global undersøkelse av 84 risikofaktorer, finansiert av Bloomberg Philatropies, kom det frem at det var ingen økt risiko for dårligere helse blant svenske snusbrukere. Når det er sagt, ser jeg imidlertid ikke snus og nikotinprodukter som helt ufarlige. Klart at nikotin er avhengighetsskapende og resulterer i vanskeligheter med å slutte. I en sammenligning med koffein er gjennomsnittlige brukere av nikotin mer avhengige enn gjennomsnittlige brukere av koffein, men på grunn av at så mange flere bruker koffein, er antallet som er sterkt avhengig av koffein mye høyere i den svenske befolkningen. Nikotin, som med mange andre stoffer som alkohol og andre medisiner, bør ikke brukes under graviditet, da det øker risikoen for forskjellige komplikasjoner og kan påvirke fosterets hjerne i en retning av at det kan øke risikoen for bruk i voksen alder.
Nikotin
Bruk av nikotin ser ikke ut til å øke risikoen for hjerneslag eller hjerteinfarkt, men kan gjøre skaden større ved en slik sykdom. Det kan også være en noe høyere risiko hos storforbrukere av snus å utvikle diabetes type 2. Snus ser også ut til å være en av de vanligste produktene for røykeavvenning blant svensker og nordmenn. Effekten av snus som røykeavvenningsprodukt ser også ut til å være klart bedre enn medisinklassifiserte produkter. Kanskje grunnet at snus brukes i en lengre periode, gir bedre tilfredstillelse gjennom høyere nikotininnhold eller er billigere.
Sverige, skademinimering på sitt beste
I Storbritannia synes elektroniske sigaretter å ha samme funksjon som snus i Sverige og Norge. I en svensk studie ble det anslått at hvis EU hadde hatt de samme tobakksvanene som Sverige, ville EU hatt over 300.000 færre dødsfall per år. Dette er skademinimering på sitt beste. Å avstå fra å bruke helsetiltak av denne størrelsen virker vanskelig å rettferdiggjøre. Noen nevner at vi ikke trenger tobakk eller nikotin i det hele tatt, så hvorfor skal vi tenkte på skademinimering? Som skrevet innledningsvis, hvor realistisk er det å tenke seg et tobakksfritt samfunn i en demokratisk stat, med stor individuell frihet og begrensninger i straffeutmåling.
Mennesket har en tilsynelatende sterk appetitt for sinnsforandrende stoffer. Man kan jo undre seg om reduksjonen i tobakk og nikotin har en sammenheng med økt cannabisbruk, eller om dette er rent tilfeldig. Det ser ut til at mennesket alltid vil søke en eller annen form for rus.
Effektiv tobakk- og nikotinregulering
Det kommuniseres stadig at alle tobakks og nikotinprodukter er like skadelige. Unnlater man å oppgi korrekt informasjon om produktenes forskjellige skadeomfang. Vil det være færre som velger et tryggere alternativ, og man oppnår ikke den helsegevinsten som er mulig.
Interessen for å slutte å røyke reduseres kraftig når det kommuniseres at snus og e-sigaretter er like farlige. En effektiv tobakk- og nikotinregulering bør innebære minst disse punktene. A) Streng overholdelse av 18-årsgrensen for kjøp av tobakk, eller om mulig øke til 21-årsgrense. Dette når antall som debuterer med tobakk etter fylte 21år er ubetydelige. B) En forskrift som ligner på tilfellet med alkohol der produkter reguleres med tanke på tilgjengelighet, avgift, reklame osv. på grunn av dets skadeomfang.
Karl-Olof Fagerström
Førsteamanuensis, ekspert på tobakk og nikotin.
