Snus: et gode eller onde for folkehelsen?

Snus: et gode eller onde for folkehelsen?

Er vårt særskandinaviske fenomen et gode eller onde for folkehelsen? Det strides de lærde om. Kreftforeningen advarer, mens en senior innen rusforskning mener vi skal være glade for snusens tilkomst.  

Det startet som en løspakket mørk substans for 300 år siden. I dag kjenner vi snusen ved den karakteristiske runde boksen. Tall fra Helsedirektoratet viser att snus har tatt over i forhold til røyking. På ti år har andelen som røyker daglig blitt halvert, samtidig som det har vært en dobling i andelen som snuser. Det skal vi være glade for, mener Karl Erik Lund, tobakksforsker i Folkehelseinstituttet.  

FHI-forskeren har ved flere tilfeller etterlyst at myndighetene, istedenfor å hindre adgang til skadereduserende nikotinprodukter, som tobakksfri snus, burde benytte disse for å fase ut røykingen. Uttalelsen baserer han på følgende folkehelseregnestykke: om en røyker erstatter sigarettene med snus, reduseres risikoen for tobakksrelaterte sykdommer drastisk – anslagsvis mellom 90-95 prosent.  

Kommunikasjonen om risiko må bli ærligere, og produktene burde reguleres deretter. Slik kan man, ifølge Lund, motivere røykere som ikke klarer å slutte:  

  • I Norge er det fortsatt omtrent 800 000 røykere, og det dør anslagsvis 4000 årlig av røykrelaterte sykdommer. Det er helt unødvendig at disse skal ofre livet sitt for sin nikotindose, sier Lund i et intervju med Morgenbladet.  

Se til Sverige

Lund viser til at Sverige er det eneste landet hvor røyking ikke har vært den dominerende måten å bruke tobakk på. Til tross for at svenskene konsumerer like mengder tobakk som innbyggere i andre EU-land, ligger landet langt under de andre på statistikken over lungekreft, kols og hjerte- og karsykdommer. At den lave forekomsten av røykerelaterte sykdommer har en sammenheng med snusens inntog bekreftes også av en studie utført på oppdrag av Haypp Group, Snuslagerets morsselskap. Rapporten viser at tilgangen til snus som et mindre skadelig alternativ til sigaretter årlig redder 3400 svenske liv.  

Hele veien er det imidlertid to hensyn som settes opp mot hverandre: for å oppnå den enorme helsegevinsten ved at røykere stumper sigaretten, må alternative produkter friste. Men frister man med smaker, høyt nikotininnhold og fargerike bokser, kan man friste grupper som ikke røyker allerede – for eksempel barn og unge.  


Godt nytt for den globale folkehelsen?

Debatten om hvorvidt snus er et gode eller onde for folkehelsen aktualiseres atter en gang i det et av verdens største tobakkselskaper er i ferd med å kjøpe opp verdens største snusselskap. Nå planlegger nemlig Philip Morris International å distansere seg ytterligere fra røyk, gjennom et oppkjøp av Swedish Match. Et særskandinavisk fenomen kan altså bli en global eksportvare. Det er gode nyheter, om vi skal tro Lund: 

  • Ser vi globalt på det, finnes det over en milliard røykere i verden. Mange fattige land kommer til å få et kjempeproblem – på toppen av fattigdomsproblemene de har – når røykesykdommene etter hvert inntreffer. Når PMI får innpass i markedene i land som Filippinene og Indonesia med produkter som Zyn, hvor det bor jævlig mange røykere, vil røykerne kunne få et skadereduserende alternativ, sier Lund til Morgenbladet.  

Ser vi over Atlanteren har Swedish Match sine tobakksfrie snusvarianter, såkalte nikotinporsjoner, hatt gode salgstall. Selskapet estimerer at det totale markedet for nikotinporsjoner i USA ble utgjort av 300 millioner bokser i 2021, opp fra omtrent 150 millioner bokser året før. Nyheter fra tobakksindustrien får imidlertid ikke utelukkende positiv respons:  

  • Tobakksindustrien er den gode fiende alle kan enes om å hate. Når industrien forsøker å lansere mindre helseskadelige produkter på markedet, møtes de derfor av automatisert motstand. Da blir det paradoksalt nok sånn at røykere er prisgitt de eldste og farligste produktene på markedet. Det hele er en slags uheldig og lite evidensbasert moralsk hangover, sier Lund.  

Gir vårt særskandinaviske fenomen et positivt nettobidrag til folkehelsen? Denne, og flere problemstillinger knyttet til norsk tobakkspolitikk vil diskuteres under Snuslagerets paneldebatt i Arendal, torsdag 18. august klokken 15.30. Se debatten live her!