Ny rapport: «Snuseffekten» kan halvere antallet krefttilfeller i EU
En ny rapport fra David Sundén, doktor i økonomi fra Stockholm School of Economics, viser at forbudet mot snus i EU har en sterk negativ innvirkning på folkehelsen i EU. Forskningsrapporten undersøker forholdet mellom røyking, dødelighet i røykrelaterte sykdommer, og snus som et risikoreduserende alternativ.
En av de mest slående konklusjonene i den nye rapporten er at en såkalt «snuseffekt» kan redde opptil 210 000 liv årlig i EU ved å tilby et mindre skadelig alternativ til sigaretter.
Sverige har halvparten så mange røykrelaterte dødsfall som andre EU-land
Svenske menn røyker i dag minst i hele EU (6% mot gjennomsnittet i EU på 28%), mens om lag 18% bruker snus daglig. På grunn av de katastrofale effektene røyking har på helsen, har Sveriges lave nivåer stor innvirkning på den generelle folkehelsen i landet:
- Blant svenske menn skjer mindre enn halvparten så mange dødsfall knyttet til røyking som i resten av EU (135 per 100 000 innbyggere sammenlignet med EUs 296 per 100 000).
- Lignende tall gjelder også isolert om dødsfall av lungekreft, som i 8,5 tilfeller av 10 er relatert til røyking. I Sverige dør 42 menn per 100 000 innbyggere av røykrelatert lungekreft, mens EU gjennomsnittet er 109 per 100 000.
- Selv når det gjelder nye tilfeller av røykrelatert kreft, er svenske menn minst rammet i EU. Hvert år blir 93 nye tilfeller av røykrelatert kreft diagnostisert blant svenske menn per 100 000 innbyggere, sammenlignet med EUs 251 per 100 000.
Tilgangen til snus som et mindre skadelig alternativ til sigaretter redder ifølge rapporten årlig 3400 svenske liv. Hvis resten av EU skulle oppnå samme lave røyking som i Sverige, kunne 210 000 liv reddes årlig.
Tilgang til snus reduserer antall røykere
Det lave antallet røykere i Sverige korrelerer med snusbruk. Svensker bruker ikke mindre tobakk enn i andre EU-land, men de velger mindre skadelige alternativer enn sigaretter og annen røyketobakk. Siden snus er forbudt i EU, har ikke andre europeiske tobakkbrukere den samme tilgangen til disse alternativene. I Norge, der snusbruk ligner det i Sverige, ser tallene like ut. Ikke bare velger svenskene snus framfor sigaretter, mange eksiterende røykere bruker også snus for å slutte å røyke, noe som også redder liv:
- Ifølge rapporten reduserer de som slutter å røyke før tretti års alder risikoen for å dø av røykrelaterte sykdommer med 97%, og øker forventet levealder med gjennomsnittlig 10 år.
- De som slutter å røyke før fylte sekstifem øker forventet levealder med 4 år, og reduserer risikoen for å dø av røykrelaterte sykdommer med 75%.
Prisen på sigaretter påvirker, men ikke så mye som man skulle tro
I tillegg til tilgjengeligheten av snus, er prisen på sigaretter også en faktor som påvirker antall brukere. Ifølge rapporten er imidlertid priseffekten av sekundær betydning – flere land (for eksempel Irland og Frankrike, samt det tidligere EU-medlemmet Storbritannia) har høyere sigarettpriser enn Sverige, men til tross for dette mange flere røykere.
«Snuseffekten» redder liv
Snus er ikke et helseprodukt. Det inneholder nikotin som er avhengighetsskapende, og det beste er selvsagt å verken røyke eller snuse. Men sett som et risikoreduserende produkt, er den betydelig mindre skadelige snusen en måte å tilby forbrukere et alternativ til sigarettrøyking som tar hundrevis av liv i Europa hvert år. EUs urimelige og bastante snusforbud går på bekostning av liv og helse i stor skala – en tragedie som kunne vært unngått hvis man bare kunne akseptere at «snuseffekten» redder liv.
Rapporten ”Swedish snus and public health - The potential impact of Swedish snus on smoking related harm in the EU” kan lastes ned som pdf her. https://hayppgroup.com/app/uploads/2021/09/Lakeville-2021-Potential-public-health-effects-of-snus-Final.pdf
