Keiseren er uten klær – FHIs plan er gjennomskuet

Den statlige snuslobbyen står sterkt foran det viktige COP10-møtet i Panama i november. Og alle midler er tillatt – uansett hva det koster, må snus forsvinne.

De siste ukene har medierapporteringen om snus vært intens. Bakgrunnen er en studie fra Folkehelseinstituttet (FHI), Statens arbeidsmiljøinstitutt og Kreftregisteret.

Studien antyder at risikoen for spiserørskreft er mer enn tre ganger høyere, og risikoen for kreft i bukspyttkjertelen er dobbelt så høy for personer som snuser regelmessig.

Allerede før studien ble publisert var det stor uenighet om resultatene innad i FHI, melder tv2.no. En kilde sier til TV 2 at det var behov for intern opprydding i FHI slik at denne typen konklusjoner ikke ble presentert igjen. Og en forsker ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo kalte rapporten «aktivisme forkledd som forskning».

Men til tross for kritikken, valgte FHI å presentere studiens resultater og sendte ut en pressemelding om saken.

Nå har også Karl Erik Lund, seniorforsker ved FHI, uttalt seg om saken. Og kritikken hans er drepende.

Lund mener presentasjonen av rapporten, som førte til de mange medieoppslagene, var alarmerende og ikke innenfor de etiske grensene forskningspresentasjonen bør holde seg innenfor. «Vi må etterstrebe edruelighet når vi skal kommunisere om helseskader ved snusbruk. Overdrivelser er for det første etisk uforsvarlig, og for det andre har det uintenderte konsekvenser», sa Lund til TV 2.

Studien bygger blant annet på tall fra en studie av svenske bygningsarbeidere fra 1979 til 1993, som Lund anser som av stor betydning. «De studiene som finnes er på snustyper av gammelt merke, altså tilbake på 70-tallet. Da brukte man en helt annen type snus, som er mye mer giftig enn den på dagens marked. Så er det en stor studie, Bygningsarbeiderstudien fra Sverige. Den er så stor at den veier tungt. Men i den studien skiller ikke forskerne mellom snus og skråtobakk/tyggetobakk. Dermed er ikke resultatene til å stole på», sier Lund til Avisa Nordland.

Lund mener også at studien ikke er tilstrekkelig kontrollert for alkoholbruk. «Hvis snuserne også brukte mye alkohol, så kan det være alkoholen, og altså ikke snusen, som har forårsaket risikoøkningene.»

Gun Peggy Strømstad Knudsen, fungerende direktør i Folkehelseinstituttet, mener de interne kampene ikke er noe problem og forklarer i en epost til TV 2 at det innenfor FHI er to ulike forskningsmiljøer med ulike tilnærminger. «FHI har to ulike fagmiljøer som arbeider med dette, med to ulike tilnærminger. Det ene har en mer samfunnsvitenskapelig tilnærming der man vektlegger at snus kan virke som skadereduserende for de som vil slutte å røyke, og den andre har en mer medisinsk tilnærming der man legger større vekt på å formidle snusens effekter for alle, særlig for unge kvinner.»

Til tross for den alvorlige kritikken innad i det vitenskapelige miljøet, forsvarer Gun Peggy Strømstad Knudsen studien. Samtidig anerkjenner hun forskningsmiljøet som ser på den skadereduserende effekten snus kan ha.

Men ser man opp og ser på meningsdannelsen om snus og nikotin, blant annet fra tjenestemenn i Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet, fokuserer man utelukkende på det ene perspektivet fremfor det andre.

Et nylig eksempel er debakelen rundt nikotinporsjoner, det vil si tobakksfri snus, der disse ikke er godkjent for salg i Norge.

Og ser man nærmere på pressemeldingen og studien, kan man se at den i utgangspunktet ikke inneholder noe nytt. Studien, som er finansiert av FHI, er i stor grad basert på den tidligere rapporten «Helserisiko ved snusbruk» fra 2019, skrevet av FHI selv.

Forfatterne har tidligere publisert anmeldelser av studier på feltet og følger feltet daglig. De visste derfor fra starten av hvilket resultat de ville få og at det ikke var lagt til nye studier.

I studien ser det ut til at for kun to kreftformer har forskerne mer enn lav tillit til resultatene. Risikoen for spiserørskreft tredobles fra 0,016 prosent til 0,055 prosent og for bukspyttkjertelkreft øker den fra 0,072 til 0,15 prosent.

Tord Vedøy, forsker ved FHI, mener man ikke helt bør låse seg til den nye studien, melder Nettavisen. Vedøy mener tallene representerer små endringer. Selv om kreftrisikoen tredobles fra 0,016 prosent til 0,055 prosent, kan det stilles spørsmålstegn ved dens betydning avhengig av strengheten til kriteriene som brukes, spesielt siden feilmarginen kan være høy med så små verdier.

«Det har å gjøre med hvor streng man er med statistisk sammenheng. Hadde man vært litt strengere, hadde mange av sammenhengene forsvunnet», sier Vedøy.

Studiens konklusjoner er altså korrekte, men er basert på en snus som ikke lenger eksisterer og på forskning som ikke kan påvise om resultatene er forårsaket av tobakk eller alkohol, og hvor de riktige konklusjonene er basert på så små forskjeller som FHI selv ikke vurderer. Forskjellene skal være vitenskapelig relevante.

Dette betyr at de riktige konklusjonene ikke bør vurderes. Når korrekte beregninger presenteres basert på bevisst feil grunnlag, bør Gun Peggy Strømstad Knudsen, Konstituert direktør i Folkehelseinstituttet, ikke forsvare dette da det ødelegger all tillit til både Folkehelseinstituttet og til henne selv.

At FHI i ettertid velger å formidle resultatene av en slik studie kun få måneder før COP10 fremstår som statlig finansiert lobbyvirksomhet for å påvirke Norges standpunkt før konferansen. Vi har tidligere fremhevet den potensielle risikoen snus står overfor med tanke på dette møtet. Les mer om dette i en tidligere artikkel.

Det er en stor feil at media, som skal granske myndighetene, skriver om denne «forskningen» uten å stille motspørsmål eller la forskere, som ikke har fått betalt av FHI, komme til orde.

For å gjøre situasjonen enda verre ble de uavhengige vitenskapelige innvendingene som ble fremsatt allerede før artikkelen ble publisert verken vurdert av forfatteren selv, da FHI skrev pressemeldingen, eller av VG da de skrev sin artikkel om snusalarm.

Når blir dette rotet ryddet opp og av hvem?