Helsebyråkratene kan knuse snusen i Norge
I forkant av WHO-sesjonen om tobakkskontroll (COP10) henger snusens fremtid på en knivsegg, med den globale kampen mellom den harde linjen og skadereduksjon innen tobakks- og nikotinpolitikken, som bakteppe. Passiv aggressivitet fra norske helsebyråkrater utgjør en særdeles sterk trussel mot snus.
Tobakks- og nikotinpolitikken kan kategoriseres i to hovedretninger; den harde linjen og skadereduksjon. Den første retningen, den harde linjen, betyr nulltoleranse for alle former for tobakk- og nikotinprodukter, inkludert sigaretter, e-sigaretter, snus, tobakksfri snus og nikotinfri snus. På den motsatte siden finner man skadereduksjons tilnærmingen, som brukes med suksess i land som Storbritannia, som fokuserer på mindre skadelige produkter som røykfrie nikotinprodukter, i stedet for tradisjonell røyking. Her fokuseres det på å redusere skadevirkningene ved å oppmuntre røykere til å gå over til tryggere nikotinalternativer, fremfor et totalforbud.
Siden Norge ikke planlegger å ta en aktiv rolle under Verdens Helseorganisasjons (WHO) tiende sesjon (COP10) om tobakkskontroll i Panama mellom 20.-25. november, er snusens fremtid nå i fare. Globalt er det fortsatt sterke krefter som ønsker å behandle tryggere nikotinalternativer, som snus og tobakksfri snus, på samme måte som røyketobakk og tradisjonelle sigaretter, til tross for at vitenskapen sier det motsatte.
For eksempel foreslår en nylig publisert rapport fra WHO at regelverket for tobakksprodukter bør utvides til også å omfatte alle former for nikotin- og tobakksprodukter, ikke bare tradisjonelle sigaretter.
En slik endring vil bety at mindre skadelige nikotinprodukter, som snus, vil bli underlagt alle gjeldende, men også fremtidige restriksjoner, som gjelder for røyketobakk. Disse kan omfatte samme beskatning som for sigaretter, smaksforbud, generasjonsforbud, forbud mot nettsalg, restriksjoner på internasjonale reiser og potensielt, et generelt forbud mot nye nikotinprodukter.
I fremtiden kan det, for å gi et konkret eksempel, bli forbudt å bruke tobakksfri snus på steder der røyking allerede er forbudt. Kan vi i det hele tatt forestille oss det? I Nederland er dette imidlertid i ferd med å bli en realitet.
På COP10 vil diskusjonene prege EUs, så vel som den globale regulatoriske agendaen for de kommende årene. Dersom en enda strengere strategi får overtaket, kan helsebyråkratene i Helse- og omsorgsdepartementet og Folkehelseinstituttet, sammen med internasjonale aktører, skape eksternt press mot våre folkevalgte politikere. Dette vil føre til en enhetlig behandling av alle tobakks- og nikotinprodukter, uavhengig av faktisk skade og risikonivå. Det er den virkelige trusselen mot svensk snus – den skjulte planen mot Norges snusere.
Den harde linjen innen tobakks- og nikotinpolitikken er ikke gitt. Mens Storbritannia jobber aktivt for skadereduksjon, er det også tegn på en lignende tilnærming i Sverige. Et eksempel er hvordan avgiftssatser differensieres ut fra produktenes risiko. Riksdagen har gjentatte ganger understreket at Sveriges strategi bør fokusere på skademinimering og støtte tryggere nikotinalternativer, i stedet for å bare forby med sikte på å redusere nikotinforbruket for enhver pris. Dette går på bekostning av røykere som nektes tryggere alternativer.
Muligheten for å tilby attraktive og tryggere nikotinalternativer for å redusere røyking i samfunnet er betydelig. Dette fremgår tydelig av eksempler fra Norge, Sverige og i senere tid også Storbritannia. Dessverre er det nå sterke indikasjoner på at Norge vil innta en passiv holdning under COP10, eller enda verre, støtte den harde linjen til helsebyråkratene i Helse- og omsorgsdepartementet og Folkehelseinstituttet.
I en tid hvor Norges innsats er avgjørende for å motstå mulige trusler mot tryggere nikotinalternativer, er det en påtakelig risiko for at vi ikke forsvarer de positive helseeffektene av snus. Regjeringen må derfor handle proaktivt og umiddelbart iverksette tiltak, som på den ene siden å sikre en tydelig norsk posisjon som beskytter snus mot reguleringer som truer dens fremtid, og på den andre siden at posisjonen faktisk forfølges og presenteres under COP10, uavhengig av hvem som deltar fra det offentlige Norge.
Norsk snus må beskyttes også utenfor vårt traktatbaserte snusunntak innenfor EØS. Røykere bør oppmuntres til å gå over til tryggere nikotinalternativer, og den norske snuseffekten må forbli et mulig alternativ, ikke bare for røykere innenfor Europa og EU, men også for verdens over én milliard røykere.
Mens debatten rundt tobakks- og nikotinpolitikken intensiveres før WHOs COP10-sesjon, står eksistensen til norsk snus og tobakksfri snus på spill. En hard linje vil føre til at snus blir forbudt. Dette ville være en historisk endring med dype konsekvenser ikke bare for norske brukere og for landets unike tilnærming til nikotinalternativer og lave røykerater, men også for de syv millioner røykerne som på verdens basis dør en for tidlig død hvert år, på grunn av mangelen på tryggere alternativer.
Markus Lindblad
Snushjem.no AS
