FHI-forsker: På høy tid med en nyansert debatt om nikotinbruk

Røykingen blant unge i Norge er nesten borte. Årsaken: den norske varianten av nikotinporsjoner har lokket norske ungdommer bort fra sigarettrøyking. Den noe kontroversielle konklusjonen trekkes av Karl Erik Lund, tobakksforsker ved Folkehelseinstituttet i Norge.

På få år har andelen røykere blant norsk ungdom (16-25) minsket drastisk. Den er nå nede i under to prosent. Samtidig har andelen unge som bruker hvit snus økt like mye.

«Slik det ser ut nå, er ikke sigaretter lenger en del av ungdomskulturen i Norge. Det betyr i praksis at den nye generasjonen ikke vil bidra til flere røykere i samfunnet» sier Karl Erik Lund på et foredrag under E-Cigarette Summit i London.

Det er en ganske dristig uttalelse. Ikke bare fordi det setter spørsmålstegn ved selve grunnlaget for tobakkspolitikken som føres i de aller fleste land, inkludert Norge og Sverige. Det er kontroversielt fordi det faktisk er sant. Statistikken taler for seg selv og Karl Erik Lund er ikke sen med å innse komplikasjonene.

«Vi vet at snusbruken har økt på bekostning av røyking. Det er nemlig først og fremst unge røykere som har byttet nikotinkilde. Men vi kan også anta at selv de ikke-røykende ungdommene som begynner med snus tilhører en gruppe som ville begynt å røyke dersom snus ikke var tilgjengelig. Det er selvsagt vanskelig å bevise en årsakssammenheng her, men mye tyder på at det er tilfelle. I så fall betyr det at snusen har en avledende effekt." sier Karl Erik Lund.
 

Utdatert og ikke-fungerende lovgivning i Norge

Det faktum at endringen skjer nå, og ikke for ti eller tjue år siden, knytter Karl Erik Lund til

den «nye» varianten av snus som ble introdusert på markedet i Norge for bare noen år siden. I Sverige, og resterende deler av verden, kalles de nikotinporsjoner. I Norge er det ifølge en lov fra 1990-tallet forbudt å selge «nye nikotinprodukter», utover sigaretter og snus. Derfor inneholder de vanligvis tobakksfrie porsjonene en liten mengde tobakk i Norge – og regnes dermed som snus, et tillatt tobakksprodukt.

«Vi har et ganske utdatert lovverk som ikke fungerer særlig godt i Norge», innrømmer Karl Erik Lund.

Loven vil trolig endres i løpet av det neste året, men samtidig har den nye nikotinbruken skapt oppstyr i den tidligere ganske konsensuelle diskusjonen om røyking og nikotin.

«Det er ingen tvil om at snus ikke forårsaker i nærheten av samme skade som røyking. Det vi vil merke når denne røykfrie generasjonen vokser opp og de eldre, de eneste som fortsatt røyker, fases ut. Vi må begynne å snakke om den nye nikotinbruken ut fra andre begreper enn vi er vant til», mener Karl Erik Lund.

En endret debatt: røyking ikke lenger det sentrale

Problemstillinger som berører avhengighet kontra nytelse og frihet kontra restriksjoner vil måtte diskuteres mer seriøst, mener Karl Erik Lund. De som kjemper for skademinimering, må spørre seg om «tryggere nikotinprodukter» er nødvendig når røyking ikke lenger er dominerende. Samtidig vil kreftene innen antitobakksbevegelsen, som har bygget ideologier, organisasjoner og hele karrierer rundt å redusere røyking, finne nye plattformer og fiender å bekjempe.

«Denne utviklingen oppleves som et slag i ansiktet av mange. Det handler om organisasjoner og enkeltpersoner som i flere tiår har kjempet for å utrydde røyking, spesielt blant unge. Dette har ført til høye skatter, forbud og restriksjoner, tiltak som selvsagt har hatt stor effekt på at røykfrie alternativer har tatt over. Men at nye nikotinprodukter, og fremfor alt at det er tobakksselskaper som selger dem, har bidratt til endringen, det svir i øynene».

Ifølge Lund har derfor spørsmålet om nikotin, tobakksselskapenes overskudd og avhengighetsproblematikken blitt midtpunktet i debatten. Han har jobbet innenfor tobakkskontrollapparatet i snart 40 år og mener at forbudsmentaliteten er dypt forankret, både innenfor antitobakksbevegelsen og myndighetene. Det er snakk om både smaksforbud og urimelig høye aldersgrenser (25 år). Og det bekymrer ham.

«Nytt blod må til i debatten. Heldigvis ser vi at diskusjonen faktisk sprer seg utenfor disse historisk lukkede gruppene innenfor kontrollapparatet. I dag foregår diskusjonene i politiske fora, i tenketanker, innad i politiske partier og til og med i regjeringen. Det er sunt. Skadereduksjon er en problemstilling som berører hele samfunnet, ikke bare en liten gruppe.»

Et røykfritt samfunn forandrer alt

Spørsmålet er hva som skjer videre. Få tørr å diskutere hvorvidt spredning av hvit snus blant ungdom kan tenkes være en positiv utvikling. For selv om ingen vil hevde at nikotinbruk er sunt, vanedannende atferd hos en person som vokser er alltid problematisk, er det like viktig å forstå mekanismene bak bruken. Hvis den hvite snusen, eller for den saks skyld e-sigaretter, utrydder røyking blant våre ungdommer – er det ikke i det minste verdt en seriøs debatt? Karl Erik Lund tror forbrukerperspektivet på nikotinbruk vil bli stadig viktigere i fremtiden.

«Jeg mistenker at det sterkeste argumentet for å kunne beholde skademinimerende produkter, som snus og e-sigaretter, i det røykfrie samfunnet, er retten til faktisk å bruke nikotin hvis man vil. Ved siden av aldersgrenser og begrensninger står spørsmålet om selvbestemmelse og personlig frihet sentralt. I hvert fall i en situasjon hvor røyking forsvinner helt fra ligningen og skademinimerende produkter tar over. Slik de har gjort blant ungdom i dag», sier Karl Erik Lund.

Tekst: Stefan Mathisson, redaktør i Vejpkollen, for Snuslageret.no.