Avgiftsreduksjon kan få positiv gevinst for folkehelsen
Avgiftsnedsettelse på snus kan resultere i en positiv gevinst for folkehelsen. Det viser en ny artikkel i tidsskriftet forebygging.no, skrevet av Karl Erik Lund og Tord Finne Vedøy ved Folkehelseinstituttets avdeling for rusmidler og tobakk.
Hva handler det om?
Avgiften på snus i Norge ble nedsatt med 25 prosent i forbindelse med budsjettforliket ved årsskiftet. Formålet var å redusere grensehandel samt bidra til å opprettholde arbeidsplasser i grensenære strøk. Avgiftsnedsettelsen bidro til en intens debatt, hvor det ble framført påstander om både gode og dårlige effekter på folkehelsen. Forskere ved Folkehelseinstituttet har nå drøftet hva avgiftsreduksjonen på snus kan bety for forbruk og folkehelsen.
Effekt av avgiftsendringer
Forskerne mener avgiftsnedsettelsen kan endre etterspørselen på snus på ulike måter. Det kan påvirke antall unge som begynner med produktet, men og forbruket til etablerte brukere og antallet som opphører. Lund og Vedøy mener det vil være naturlig å anta at etterspørsel etter snus vil øke ved lavere pris, noe som kan få en positiv effekt i form av at fler røykere vil bruke snus som substitutt.
Minsket grensehandel
Avgiftsnedsettelsen kan videre få en effekt i form av forsyningskilder. En konsekvens er at prisforskjellen til Sverige reduseres og at grensehandel av snus vil gå ned. Prisnedsettelsen i Norge inntraff imidlertid i en periode med restriksjoner grunnet coronaviruset – grensehandelen var dermed allerede sterkt redusert. Røykere som vanligvis kjøper sigaretter i Sverige eller på taxfree har derfor måttet regne med nesten dobbel pris fra utsalg i Norge under tiden med reiserestriksjoner. Den opplevde prisforskjellen ble spesielt stor for røykere, noe som skaper et større motiv for å bytte fra sigaretter til snus.
Hva blir nettoeffekten for folkehelsen?
Ifølge studien vil det være vanskelig å tidlig si noe nettoeffekten av en avgiftsreduksjon på snus for folkehelsen, ettersom et kort- og langtidsperspektiv må veies inn. Leder reduksjonen til økt bruk blant ungdom vil man først kunne se dette etter mange års konsum, mens helsegevinst for røykere som bytter vil virke inn på folkehelsen etter kort tid. Det krever og at man veier mulige positive fordeler mot mulige negative – for eksempel kan en mene at de positive konsekvensene i form av at røykere bytter fra sigaretter til mindre skadelige produkter bør tillegges større vekt fordi røyking medfører økt risiko for mange sykdommer.
Les den fullstendige artikkelen her.
